Minneord fra
Frank Andersen i Lofoten
Gjengitt med godkjennelse og
ønske av Frank Andersen
Mandag
13. juli kom den triste
meldingen om at Torild Rist Helgesen
sovnet
stille inn
etter lengre tids sykdom.
Mange av oss visste om Torild's alvorlige
sykdom,
men vi hadde jo et håp
sammen med hennes familie at
hun skulle bli frisk.
Da jeg
fikk beskjeden fra min venn
Hans om at Torild hadde
sovnet inn var jeg
sammen med min familie i
Kalix under Norrlandsveckan.
Måtte da ta et pitstop
og tenke tilbake på mange
fine år vi hadde sammen på
stevner rundt i Norge.
Første
gang vi møttes trodde jeg i
mange år var i 2006 da hun
hadde kjøpte en
Audi 80 bilcrossbil. Den
brukte hun på banen og ble
med i NAF Lofoten Motorsport
Klubb.
Men etter noen års
bekjentskap kom det faktisk
opp at vi hadde muligens
møttes flere
ganger da hun gikk skole på
Vega. Ikke det at jeg kunne
huske det, men jeg gikk det
siste året på ungdomskola da
hun gikk noe som jeg tror
het håndarbeidslinje på
Gladstad skole. Dette var i
1983 tror jeg.
Der var hun også for ca 2-3
år tilbake på klassetreff
for å treffe venner.
Som
venn var Torild også en av
Connie sin største
konkurrent på banen når det
var
billøp. Men jeg kan ikke
huska de noen ganger var
eller ble uvenner, selv om
kampen var
hard. Og det tror jeg de tok
med seg videre da Torild ble
syk. Jeg husker da Connie
var
å brekke hånda i desember
2014 og Torild var alvorlig
syk, ja hvem var det da som
ringte og skulle høre
hvordan det gikk med Connie,
jo det var Torild.
Siden
vi var i Sverige med på
Norrlandsveckan og ikke rakk
hjem til Torilds begravelse,
har jeg tatt meg den frihet
og skrive disse ord. Tanken
var da å bryte av vår reise
i
motorsporten og reise hjem,
men det ble ikke slik.
Men tror i mitt egoistiske
sinn at Torild ville sagt vi
valgte rett.
Vi
er alle i en stor
motorsportsfamilie, og vi
føler med familien Helgesen.
Vi lyser fred over ditt
minne.
Og vi tar med oss i tankene
alle minnene du har gitt
oss.
Frank
Andersen, Lofoten